Mens jeg legger siste hånd på omslaget til min kommende CD "Trollspeil" og jobber med musikkvideo til neste single, har et par gamle kompiser rukket å komme meg i forkjøpet med sine egne plateslipp.
Willy Martinsen produserte og mikset MOYS siste skive "Måneskinn og tåke" (2009) på fortreffelig vis og er nå ute med EP'n "Tynn is" under navnet "Der kråkene snur". Dette er hans første utgivelse siden hit-singelen "Perfect" fra 2003. Den gjorde det skarpt på listene og var blant annet med i filmen "Kvinnen i mitt liv". Nå skriver Willy på norsk og har skapt et spennende og fascinerende univers med tekstene sine. Tittellåta "Tynn is" er en fantastisk liten pop-perle med et utrolig catchy refreng og et av de tøffeste bassriffene jeg har hørt på lenge. Willy skriver sjøl: "Sangene på "Tynn is" tar for seg eksistensielle spørsmål ispedd en solid dose sort humor. Historiene som fortelles befinner seg et sted i grenseland mellom eventyr og sannhet, myter og historie. Tekstene foregår i et slags parallellunivers med et umiskjennelig preg av bygde-Norge på sitt mørkeste, og skildrer på hvert sitt vis kampen for tilværelsen. Dypest sett er EPen en hyllest til det aller skjøreste og mest sårbare i oss."
Willy spiller sjøl (nesten) alle instrumenter, synger og har skrevet all tekst og musikk. EP'n "Tynn is" kan streames og kjøpes hos alle relevante streamingtjenester. Dette er sær og tidvis genial pop fra annerledeslandet. Anbefales på det varmeste!
Kenneth Øvrid Holter har sluppet sin andre plate "Another failure (1989)". Den første het "Drawing lines (1989)" og kom i 2011. Kenneth har bakgrunn som vokalist i progbandet Aloysius og har blant annet gjort vokalarbeid for ambientgutta i Monophobe og prog-legenden Bob Drake, samt vært medlem av det notoriske Trondheim Thereminorkester. Kenneth utgir sin musikk under artistnavnet Eth Eonel og dette må være det desidert særeste man kan finne i "platehyllene" denne våren. Nådeløst blander han elementer fra 80-tallspop, prog og samtidsmusikk. Kanskje får jeg lyst til å kalle dette "antidansemusikk"? Det er i hvert fall klin umulig å bevege seg normalt til denne musikken i edru tilstand og det liker jeg. På åpningslåta "First" går rytmene så til de grader mot hverandre at "Money" med Pink Floyd kan betraktes som lettdanset i forhold. På tross av tidvis helt ekstreme arrangementer er flere av låtene usedvanlig catchy og Kenneth synger utrolig bra. Låta "Why do you break my heart" kunne dessuten lett ha herjet på listene. Med denne skiva har unge herr Holter laget det særeste albumet så langt i 2016 og det er ment som et kompliment. "Another failure" kan streames/kjøpes på Tidal og Spotify.
